statrikly
Blogg Lyssetting

Tre-punkts lys eller åpen scenebelysning: hva lærer du mest av først?

Marte Eliassen

5 min lesetid

Vi sammenligner to måter å begynne å lære lyssetting på, klassisk tre-punkts oppsett i nyhetsstudio og bred scenebelysning til konsert, og sier hvilken vi anbefaler nybegynnere.

Tre-punkts lys eller åpen scenebelysning: hva lærer du mest av først?

To veier inn i lyssetting

Når nye kursdeltakere kommer til lysmodulen, spør de ofte det samme: skal jeg starte med nyhetsstudioet eller med konsertscenen? De to miljøene bruker mye av det samme utstyret, men de stiller helt ulike krav til hvordan du tenker. Denne høsten, når dagene blir mørke og sendinger og arrangementer flytter innendørs, passer det å sette dem opp mot hverandre.

I nyhetsstudioet handler lyset om kontroll. Én person sitter eller står på et kjent sted, kameraet står stille, og bildet skal se likt ut fra første sekund til siste. Lyset skal gjøre ansiktet tydelig og bakgrunnen rolig.

På konsertscenen handler lyset om bevegelse. Artister flytter seg, farger skifter fra låt til låt, og lyset er en del av opplevelsen. Samtidig må kameraene få brukbare bilder. Begge deler lærer du i pensum, men rekkefølgen har betydning.

Alternativ A: tre-punkts lys i nyhetsstudio

Tre-punkts lys består av nøkkellys, fyllys og motlys. Nøkkellyset er hovedkilden og gir form. Fyllyset mykner skyggene på motsatt side, og motlyset løfter personen fra bakgrunnen slik at silhuetten ikke flyter sammen med veggen. Det høres enkelt ut, og det er nettopp poenget.

Fordelen er at du ser årsak og virkning med en gang. Flytter du nøkkellyset ti centimeter, endrer skyggen under nesen seg. Skrur du ned fyllyset, blir kinnene hardere. Du kan stå ved siden av kameraet og se resultatet på monitoren.

Ulempen er at oppsettet kan føles stivt hvis du bare gjør det én gang. Mange blir fornøyde så snart ansiktet er jevnt belyst, og glemmer å tenke på fargetemperatur, bakgrunn og hvordan ulike hudtoner reagerer på samme lys.

  • Nøkkellys, fyllys og motlys gir en fast struktur å øve på
  • Resultatet vises raskt på monitoren
  • Fargetemperaturen må holdes lik mellom alle lamper

Alternativ B: scenebelysning til konsert

På en konsertscene står lysene ofte høyt, bredt og i mange farger. Lysbordet styrer grupper av lamper, og et lysprogram bygger stemning gjennom hele settet. For den som skal filme, er utfordringen at det som ser flott ut for publikum, kan være vanskelig for kameraet.

Sterke kontraster, raske fargeskift og mørke partier gjør at bildet lett blir overstyrt eller støyfullt. Du lærer å lese hva scenen faktisk gir deg, og å snakke med lysteknikeren før sending om hva kameraene trenger.

Fordelen er at du møter virkelige forhold tidlig og lærer å tilpasse deg. Ulempen er at nybegynnere lett mister oversikten. Det er mange variabler samtidig, og det er vanskelig å se hvilken justering som ga hvilken effekt.

Hva som skiller de to i praksis

Den største forskjellen er hvem som bestemmer. I studioet bestemmer du selv, og du kan bygge lyset om mellom hver øvelse. På scenen er lyset ofte et gitt vilkår, og du må jobbe rundt det. Det første trener presisjon, det andre trener skjønn.

Fargetemperatur viser forskjellen godt. I studioet velger du én verdi, for eksempel lamper på samme Kelvin-nivå, og holder deg til den. På scenen blandes varme og kalde farger bevisst, og kameraets hvitbalanse må kompromisse.

Tid er den tredje faktoren. Et studiooppsett kan finjusteres i en time. Konsertlys endrer seg i løpet av sekunder, og du får ikke gjøre samme øvelse to ganger i ett strekk. Derfor krever scenen at grunnforståelsen sitter.

  • Studio: du styrer lyset, scenen: du tilpasser deg lyset
  • Studio: stabil fargetemperatur, scene: blandede farger
  • Studio: tid til å justere, scene: endringer i sanntid

Min anbefaling til nybegynnere

Start med tre-punkts lys i studio. Ikke fordi konsert er mindre viktig, men fordi du trenger et rolig sted der du kan se hva hver lampe gjør. Når du forstår nøkkel, fyll og motlys, vet du hva du leter etter når scenelyset blir komplisert.

Bruk gjerne flere økter på studioet. Prøv ulike personer foran kameraet, flytt lampene, endre høyde og vinkel, og legg merke til hva som skjer med øynene og med skyggene bak hodet. Det er denne følelsen som gjør deg rask senere.

Gå deretter videre til scenelys med en enkel oppgave: finn ut hva kameraet ser, ikke hva øyet ser. Rekkefølgen studio først og scene etterpå gir de fleste deltakere best fremdrift gjennom modulen.

Slik legger vi opp øktene

I kurset følger lysmodulen denne rekkefølgen. Du setter først opp tre-punkts lys i studioet og lærer å måle og justere fargetemperatur. Deretter øver du på å lage forskjellig stemning med samme lamper, før du går over til scenelys og lysstyring.

Torbjørn Lie leder øktene og tar deg gjennom oppsettet i trygge steg. Du trenger ingen forkunnskaper om lys, bare vilje til å prøve og justere. Det er lov å gjøre feil i øvelsene, og det er slik forståelsen bygges.

Når du kommer til konsertdelen, har du allerede sett hvordan kameraet reagerer på lys. Da blir kontraster og fargeskift lettere å lese, og du kan konsentrere deg om samarbeidet med de andre i produksjonen.

  • Først: tre-punkts lys og fargetemperatur i studio
  • Så: variasjon i stemning med samme lamper
  • Til slutt: scenelys og samarbeid under flerkameraopptak

Begge veiene er verdt å lære, men de passer best i rekkefølge. Tre-punkts lys i studio gir deg et fast referansepunkt, og scenebelysning bygger videre på det med mer uforutsigbare forhold. Har du valget, begynn rolig i studioet, lær å se hva kameraet ser, og ta med deg den erfaringen når lyset begynner å bevege seg. Slik får du mest ut av hver økt.

Ta kontakt

E-post: [email protected]