Fra skjelvende skulderbilder til rolig livekamera: Idas høst i studioet

Ida kom med ett ønske: rolige bilder

Ida meldte seg på kurset tidlig i høst. Hun hadde filmet litt med mobil på fotballkamper og skolearrangementer, og ville lære å gjøre det ordentlig ved konserter og studiosendinger. Første gang hun løftet skulderkameraet, ble hun overrasket over hvor tungt det er etter bare noen minutter.

Hun var ærlig om utgangspunktet sitt. Bildene hennes svaiet, hun zoomet for mye og mistet ofte ansiktet ut av utsnittet når personen i bildet flyttet seg. Det er helt vanlig for nybegynnere, og det er nettopp dette modulen Kameraføring i bevegelse er bygget for.

Jeg underviser i lys og scenografi, men jeg følger alle øktene i studioet og så Idas utvikling på nært hold. Henrik leder kameramodulene, og jeg var ofte i rommet for å justere lyset mens hun øvde. Derfor kan jeg fortelle denne historien fra ringsiden.

Første uke: kropp og holdning før teknikk

Henrik startet ikke med bildeutsnitt, men med hvordan Ida sto. Føttene i skulderbredde, knærne litt bøyd, albuen inn mot kroppen og kameraet hvilende mot skulderen i stedet for å bæres med armene. Små justeringer, men forskjellen i bildet var tydelig allerede etter første økt.

Hun øvde på å gå rolig bakover og sidelengs mens hun holdt et enkelt motiv i bildet. Det virker kjedelig, men det er her roen bygges. Henrik lot henne se opptakene på monitoren rett etterpå, slik at hun selv kunne peke på øyeblikkene der bildet hoppet.

Ida sa at det vanskeligste var å akseptere at bevegelsen skulle komme fra beina og ikke fra håndleddene. Etter noen dager sluttet hun å korrigere hele tiden, og bildene begynte å flyte.

• Føttene i skulderbredde og knærne myke
• Kameraet hviler mot skulderen, ikke i armene
• Beveg deg med beina, ikke med håndleddene

Stativ og kran: å tenke i lengre bevegelser

Når skulderbildene ble mer stabile, gikk de videre til stativ. Her handler det om jevn panorering og tilt, og om å stoppe en bevegelse mykt i stedet for å la den dø ut. Ida øvde på å følge en programleder som gikk over studiogulvet, og på å gjøre en rolig innzooming uten at utsnittet vandret.

Kranen var nytt for henne. Den gir bilder som ser dyre ut, men den krever at man planlegger bevegelsen på forhånd. Henrik lot henne tegne opp hvor kranen skulle starte og slutte, og hva som skulle være i bildet underveis. Det gjorde henne mer oppmerksom på hele sekvensen, ikke bare på ett enkelt utsnitt.

Jeg stilte lyset slik at hun kunne se hvordan skyggene endret seg når kranen svingte. Det er en av grunnene til at kameraføring og lyssetting henger sammen, og at vi gjerne lar kursdeltakerne øve dem samtidig.

Tydelig utsnitt når det er live

I live finnes det ingen omtaking. Utsnittet må sitte første gang, og kameraoperatøren må høre hva regissøren sier i øret samtidig som hun følger motivet. Ida syntes dette var den største overgangen: å holde oppmerksomheten både på bildet og på beskjedene.

Vi lot henne øve med en liten sendeplan der hun fikk beskjed om å gå fra helbilde til nærbilde på bestemte signaler. Ved første forsøk kom hun for sent og for bratt. Ved tredje forsøk hadde hun lært å forutse overgangen, og å begynne bevegelsen litt før signalet kom.

Det som slo meg, var hvor mye roligere hun ble av å vite hva som skulle skje. Forberedelse er halve jobben, og det gjelder like mye ved en liten studiosending som ved en stor scene.

Det Ida tok med seg etterpå

Mot slutten av kurset fikk Ida betjene et av kameraene i en øving med flere kameraer. Hun satt ikke lenger med skuldrene oppe ved ørene, og bildene hennes passet inn med de andre uten at noen la merke til henne. Det er faktisk det beste tegnet på godt kamerarbeid.

Hun sier selv at den største forskjellen er at hun nå vet hvorfor et bilde ser uroligt ut, og hva hun kan gjøre med det. Før gjettet hun, nå retter hun på kropp, avstand og tempo i riktig rekkefølge.

Jeg vil ikke love noen at de får samme utvikling på like kort tid. Folk lærer i forskjellig tempo, og Ida øvde mye på egen hånd mellom øktene. Men veien er den samme for alle som starter: kropp først, så bevegelse, så utsnitt.

• Øv på kroppsholdning mellom øktene, ikke bare i studioet
• Se gjennom opptakene dine sammen med instruktøren
• Planlegg bevegelsen før du setter i gang

Hva du kan prøve selv denne høsten

Du trenger ikke et studio for å begynne. Ta et kamera eller en telefon, finn et enkelt motiv og gå rolig sidelengs mens du holder det i bildet. Legg merke til når bildet hopper, og se om det skjer når du bruker armene i stedet for beina.

Prøv også å filme samme motiv tre ganger med ulikt utsnitt, og vurder hvilket som fungerer best om du skulle sendt det direkte. Det trener øyet på å velge raskt, noe du får bruk for i enhver livesending.

Mørkere kvelder gir deg dessuten en god anledning til å se hvordan lyset endrer bildet. Filmer samme sted ved ulike lyskilder og sammenlign. Det er enkle øvelser som gjør neste økt i studioet mer givende.